Valencia er Spanias tredje største by, har 800 000 innbyggere og aner fra romertiden. En by med en broket arkitektursamling fra forskjellige stilepoker, en imponerende katedral fra 1300-tallet, mange hundre trange smug som forvirrer stedsansen din og lune, vindstille torg med uteserveringer som frister den tørste gane.
En by preget av muslimske områder innstilt på handel, og gjenerobret av katolikker som var innstilt på sin egen rikdom. En by som helt siden diktatoren Franco døde og La Movida (Frihetsbølgen) skyllet over Spania, ikke skammer seg over at de koser seg og har det godt. En by de fleste nordmenn forbinder med appelsiner og fotball, og som til syvende og sist er blitt invadert og beseiret av norske charterturister. (Men bare pust rolig: De er ikke så veldig mange ennå.)
Å komme til Valencia fra det mørke Norden, der byene er mørke og blikkene er unnvikende, er som å gjenoppdage at alt i verden er lyst og vakkert. Nyklassisistiske husfasader og balkonger med snirklete, svarte jugendrekkverk i jern og stukkatur som minner om pisket krem på en kake som allerede er stor og luftig. Og alt bader i lys. Dag og natt. Sol og lyskastere.
Plaza de la Reina dufter av appelsinblomster. Mercado Central er fylt med lufttørkede skinker, mørke rødvinsflasker og store, furete tomater. Og på Plaza Negrito er det fest, med vide champagneglass fylt med aqua valenciana, ferskpresset appelsinjuice og spansk champagne.
Midtpunktet i Valencia er katedralen, bygd i gotisk stil på ruinene av en moské. Byens skytshelgen, Jomfruen for de resignerte, har sitt eget kapell. Og sist, men ikke minst: Dette er stedet paella kommer fra. En ekte paella valenciana lages med blant annet kanin, kylling og hvite bønner.
Historie Den romerske kolonien Valentia Edetano ble grunnlagt 138 f.Kr. Så kom bølge på bølge med erobrere. På 400-tallet e.Kr ble byen erobret av visigoter, og i 714 overtok araberne.
På 1000-tallet ble Valencia hovedstaden i et selvstendig muslimsk kongerike. I perioden 1094-1099 regjerte den legendariske El Cid. Kongeriket Valencia ble erobret av det aragonske kongehuset i 1238, og ble forenet med Aragonia og Katalonia. I den europeiske middelalderen og på 1500- og 1600-tallet blomstret Valencia som kulturby, med boktrykking, religiøs kunst osv.
Under den spanske borgerkrigen 1936–1939 var Valencia hovedstad for den republikanske regjeringen. Byen fikk tilbake til autonome styre etter Francos død. Valencia fikk store skader under den store flommen i 1957. Da monarkiet ble gjeninnført, ble Valencia hovedstad for den selvstendige regionen.
Tidsepokene ligger i tette lag, eller kanskje heller side ved side, i det kaoset som er byen innenfor den gamle, ødelagte bymuren.
Reise rundt
Sentrum av Valencia er ikke så stort. Du går mellom gamlebyen, Mercado Central, de moderne handlestrøkene og jernbanestasjonen.
Skal du til stranden, tar du trikken fra Pont del Fusta til endestasjonen Dr Lluch. Halvveis til stranden stopper trikken ved Benimaclet – det er denne stasjonen du skal gå av på hvis du skal til Ciutat Universitaria, universitetsområdet med sine mange barer og dansesteder. Du kommer deg også til universitetsområdet med t-banen fra for eksempel Xativa (jernbanestasjonen) og Colón (rett ved varehusene og de moderne handlegatene).
Drosje er veldig billig, og nødvendig hvis du skal reise til og fra stranden eller universitetsområdet midt på natten. Det er tre drosjeselskaper: TeleTaxi, 096-357 13 13, Onda Taxi, 096-347 52 52 og Radio Taxi, 096-370 33 33.
Restauranter
El Rall, Calle Tundidores 2 i gamlebyen. Utstudert shabby utseende, teglstensvegger med rester av murpuss og malt betong. Prøv canejo, kanin grillet over trekull med ristet paprika, laks med appelsinsmak, eller hvorfor ikke en klassisk solomilo, det vil si en mør oksefilet. Prisnivå: Billig – middels
Nederland 1814, Plaza de Rodrigo Botet, rett ved Plaza del Ayuntamiento. Sitt ute på torget mellom opplyste, sitrongule stenfasader med jugenbalkonger. God paella. Prøv paella marisco, med blekgrå kreps og reker. Prisnivå: Middels.
L’Atre gijon, Carrer Martinez Cubells 2, rett ved jernbanestasjonen. Sitt ute på gågata under opplyste kakefasader. Spis varm spinat med pinjekjerner og rosiner til forrett, en klassisk paella valenciana med kylling og grønne bønner til hovedrett og en balansert og vaniljemild flan de la casa (brulépudding) til dessert. Prisnivå: Middels.
Natteliv
Å gå på byen i Valencia handler ikke om å finne frem til den riktige baren eller det rette dansestedet som ble anbefalt i en masete utelivsguide, for så å bli der resten av kvelden. Å gå på byen i Valencia er ikke det samme som å gå på byen i Oslo, London eller Paris. Her handler det om å ta et glass, gå videre og så gå videre igjen. Og når du ikke orker flere øl og drinker, og når barluften blir for kvalm for deg, kan du like gjerne holde deg ute på gaten og drive frem og tilbake i den sakte bølgende strømmen av festklare innbyggere av Valencia. Nyt at armene er bare, kroppen er varm, himmelen stjerneklar og at natten ikke ser ut til å ha noen ende.
Calle Caballero (Carrer dels Caballero på katalansk) i gamlebyen er partyet nummer én. Her ligger barene vegg i vegg. Gå ikke ut for tidlig! Størst trøkk mellom ett og fem om natten, og best av alt på fredags- og lørdagskveldene. Noen tips på Calle Caballero:
Borga, Calle Caballero 14. Liten bar med spennende muslimsk dekor. Blomsterformede bord og Alhambra-perforerte vegger.
Fox Congo, Calle Caballero 35. Lang og smal bar med lappete kopperplater på veggene og sofaer sydd av skinnlapper. Bardisken er av sprukken marmor med innvendig lys. Glassveggene på toalettet er fylt med mose, blader og blomsterstilker. Som å tisse mot et tre i skogen.
Johnny Maracas, Calle Caballero 39. Bar og dansegulv med latinamerikansk musikk. Akvarier ved dansegulvet og bambus på veggene.
Cafe Inlanta, Plaça Tossal 3. L-formet bar med krystallkroner i taket, filmstjernebilder på veggene og skikkelig marmorbardisk.
Café Lissboa, Plaza del Doctor Collado. Fin uteservering på stille torg rett bak silkebørsen La Lonja. Fint sted for å drikke tørr, hvit sherry mens du leser en roman på ettermiddagen. Når du bli rastløs, kan du gå inn og lese epost og surfe på internett for 27 kr/time.
El Kiosco, Plaza del Doctor Collado. Ligger rett ved siden av Lissboa. Sitt ute på torget eller inne i det støyende lokalet. Perfekt for tapas og noen øl på ettermiddagen eller midt på natten.
Café Negrito, Plaza Negrito. Bardisk av tre, siennagule vegger med svart mosaikk, blått tak med krittegninger. Vidåpne dører som lar folk bølge mellom torgbodene og bardisken.
Severdigheter
Turistkontoret finner du på fire forskjellige steder: Inne på jernbanestasjonen, i kommunehuset på Plaza del Ayuntamiento, på Calle Paz 48 og Calle Poeta Querol cruce con Barcas. Du kan også få turistinformasjon på tlf: 901-300 600.
Katedralen og katedralmuseet. Valencias katedral, som kort og godt kalles La Seu på folkemunne, ligger mellom de to sentrale torgene Plaza de la Reina og Plaza Virgen. Gå opp i det åttekantede tårnet og nyt utsikten. Besøk katedralmuseet, som blant annet skryter av Capilla del Santo Cáliz, det vil si Den Helliga Gralen, altså det begeret Jesus drakk sin vin fra under det siste måltidet. Ikke ille! Museet rommer også to spennende Goya-malerier: ett av helgenen San Francisco de Borja som ved hjelp av et krusifiks driver djevler ut av en død mann.
Museo Fallero, Plaza Monteolivete 4, åpent tirsdag - lørdag 09.00–13.30 og 16.00–19.30. Et lite museum over Valencias egen kjempefestival, Las Fallas, som går av stabelen 12 – 19 mars hvert år. Valencias innbyggere bygger fem-ti-tyve meter høye barokkfigurer i pappmasjé og plast på byens mange torg. Figurene herjer noen ganger med makthaverne, mens de andre ganger bare gjør narr av menneskelige stereotyper. Den siste dagen brennes de aller fleste, og byen svøpes i røyk og plaststinkende bråtebrann. Men alt går ikke opp i røyk. Rundt hver fallas-figur bygger de også småfigurer, ninots, og noen av dem kan sees på museet, sammen med plakater fra tidligere års festivaler.
Museo de bellas Artes de Valencia, Calle San Pío V 9, en kort spasertur fra gamlebyen, over det uttørkede elveløpet på Puente de la Trinidad, åpent tirsdag – lørdag 10.00–14.15 og 16.00–19.30 og søndager 10.00–19.30. Nyrenovert kunstmuseum med karmosinrøde, ferskenfargede og grønne vegger. Her finner du Goya, Velázquez, José de Ribera og Sorolla. Fin museumsbutikk og spisested.
Shopping
I Valencia handler du alt fra sko og klær til lufttørkede serano-skinker og paella-panner i støpejern. Mercado Central er det beste stedet for alt som har med mat å gjøre. Mercado Central er en av Europas største salgshaller. 8 000 kvadratmeter og 1 200 markedsboder. Et kjempebygg fra 1920-tallet som holdes oppe av kraftige stålbjelker, som om man har brukt restene etter byggingen av Eiffeltårnet. Dette er et av modernismens flaggskip, tegnet av arkitektene Soler og Guardia på 1920-tallet. Her inne kan du handle alt fra levende hummer og nyflådde kaniner, til tomater store som knyttnever, jamon serano, lufttørket skinke, hvitløksduftende chorizo, milde grønne olivener, vin og sprit. Rett utenfor kjøper du kjempepannene du lager paella i. Hva de heter? Jo, paellas. Matretten har nemlig tatt sitt navn fra stekepannene den lages i.
Klær og sko handler du i de moderne butikkstrøkene mellom jernbanestasjonen og t-banestasjonen Colón. Her finner du også flere store varehus, blant annet Corte Inglés. Prisene er betraktelig lavere enn i Norge.
Sikkerhet
Valencia virker utrolig sikkert. Du vaser rundt omkring midt på natten uten å havne i trøbbel. Men selvfølgelig: pass deg for lommetyver, ikke minst på jernbanestasjonene og i store folkegrupper. Om noe uforutsett skjer: Ambulanse tlf: 061, politi tlf: 092.
Strender
Playa de la Malvarrossa minner om Copacabana fordi den er full av aktivitet hver helg: trimgrupper, salsakurs, volleyball- og fotballturneringer, krimskramsselgere og en broket strøm av spaserende mennesker. Selv om havnens kraner tegner tydelige silhuetter mot den blekblåe himmelen, er vannet klart og stranden ren. Har du bare en helg på deg til å utforske Valencia, bør du i det minste bruke en halv dag på Malvarraossa. Bad, sol deg og spis en sen og langsom treretters menu el dia på en av de tyve restaurantene som har terrasser mot havet. Trikk (linje fire) fra Pont de Fusta til Dr Lluch. Turen tar et kvarter og koster 7 kroner.
