El Hierro er den minste av de sju Kanariøyene, bare 278 kvadratkilometer stor. Drøyt 8 000 mennesker er bofaste på “den evige vårens øy”. Temperaturen ligger på mellom 19 og 23 grader året runt, både i luften og vannet. Likevel er ikke dette stedet for den som reiser for å bade, først og fremst siden øya nesten ikke har sandstrender. Derimot finnes det mange naturlige bassenger, og det er gode forhold for dykking rett utenfor kysten. De sørlige og vestre delene av øya består av vulkansk månelandskap med grotter og lavaformasjoner, mens den grønne og fruktbare el Golfo-dalen lokker med paragliding. På midten av øya vokser enorme furuskoger med turstier både for gå- og sykkelturer.
Kanariøyene dukket for første gang opp på et kart i 1367. Øyene ble stadig angrepet av portugisere og spanjoler i perioden 1475–1483. Portugiserne startet sukkerplantasjer på 1500- og 1600-tallet. Vin og fargestoffer ble eksportert på 1800- og 1900-tallet. I 1852 ble øyene erklært som frihandelsområde, og de første turistene ankom. Britene etablerte konsulat på øyene i 1856. Den spanske borgerkrigen begynte i 1936. Kanariøyene er en del av Spania, men har siden 1983 hatt en autonom regjering.
El Hierro betyr jern, men trolig stammer navnet fra urbefolkningens ord for melk: Hero. Øyas geologiske historie preger av en enorm landforflytning for 50 000 år siden, da en stor del av øya sank i havet. Det skapte den såkalte El Golfo-dalen. Landmassene som sank i havet forårsaket også en 100 meter høy flodbølge som til og med hadde målbar effekt på den nordamerikanske kysten.
”Bimbaches” kalles menneskene som bodde her, og må ikke forveksles med “guanchene” som bodde på de andre øyene. Bimbachene var et fredelig folk som bodde i grotter. Hulemalerier og helleristninger kan fortsatt sees i for eksempel Julan-grottan. Man har også funnet rester av begravede, mumifiserte kropper i grotter rundt omkring på øya. Ingen vet hvor urbefolkningen på Kanariøyene kom fra, men forskjellige teorier forbinder dem med berberfolket i Sahara, feniciene og de nordiske vikingene.
El Hierro ble erobret av spanjolene under ledelse av Jean de Bethencourt på begynnelsen av 1400-tallet. Spanske bønder bosatte seg på øya. En føderal styreform ble utledet av det tidligere slavesystemet. Den føderale styreformen varte til litt ut på 1800-tallet.
Reise rundt
Fra hovedtaden Valverde går det daglige bussturer til andre deler av øya. Hver morgen untatt søndager går det busser i retning hovedstaden. Fra Valverde går bussene tilbake til byene i tolvtiden. Så godt som alle småbyene har et drosjetilbud. Drosje tlf: 922 55 07 29
El Pinar er navnet på det store skogområdet midt på øya. De enorme furuskogene har godt utbygde tur- og sykkelstier. Midt i El Pinar ligger en campingplass med muligheter for å tenne opp bål (det er ved på stedet), ferskt drikkevann, toaetter, lekeplass og til og med en fotballbane! En annen campingplass ligger ved den lille bekken Tacorón.
La Peña heter stedet som gir deg full oversikt over den store El Golfo-dalen. På utsiktsplatået ligger det også en moderne restaurant, bygget av Cesar Manrique.
Hvis du liker å dykke, bør du velge La Restinga – en liten fiskerby helt sør på El Hierro. Her ligger det to dykkersentere som er åpne året rundt.
Las Montañesas er en av de eldste byene på øya. I dag er byen forlatt, men jordburksområdene rundt er fortsatt i drift. Noen av husene er restaurert og leies ut som feriehus. Byen ligger rett ovenfor Guarazoca og Monacanal.
I Albarrada, rett ved San Andrés, ligger ruinene etter øyas første bosetning.
Rett over veien fra Albarrada står ”El Garoe”, det hellige treet som ble dyrket av utbefolkningen. Det sies at treet samlet dugg på bladene og at menneskene sanket vann rett fra treet. På 1600-tallet ble treet truffet av lynet, men et nytt tre ble plantet på nøyaktig samme sted.
Tamaduste er stedet befolkningen i Valverde reiser til når de trenger ferie. Her er det også mulig å bade i den lille naturhavnen. De hvite husene ligger omgitt av det svarte lavalandskapet.
Roque de la Bonanza er en av El Hierros mest berømte severdigheter. Den merkelige klippeformasjonen hever seg mer enn 200 meter over havet og kan sees fra Las Playas, åtte kilometer sør for Timijiraque.
Shopping
Shopping Elektronikk, klokker, tobakk og alkohol selges nesten skattefritt. Trearbeider i furu, kastanje, morbærtre og bjørk er vanlig i form av skåler, skjeer, kastanjetter og suppeøser. Kurver laget av palmeblader, siv og vidje. Alkohol, sigarer og honning er anerkjente lokale suvenirer. En spesiell honning fra øya lages av palmesevje. Det finnes en levende, gammel håndverkstradisjon på El Hierro. I byene Frontera, Valverde, Monacanal og Guarazoca vever kvinnene sengetepper, duker og vesker på tilårskomne vevstoler. Trehåndverk, skåler og mortere er også tradisjonsrike suvenirer, i likhet med kurver i alle former og størrelser.
Sikkerhet
Kanariøyene er forholdsvis sikre, men det forekommer småtyverier. Ambulanse tlf: 062. Politi tlf: 092. Brannvesen tlf: 080.
Strender
Strender Det finnes nesten ingen sandstrender, men det er mange naturlige svømmebassenger i vulkanske hulrom langs kysten.
En av de få sandstrendene heter Timijraque og ligger rett ved La Estaca. Stranden er for det meste befolket av barnefamilier og surfere. Det er ingen kiosker eller restauranter her, men det pleier å komme noen selgere som tilbyr vin og snacks fra bilene sine.
Ved kysten nedenfor Monacanal ligger det to bassenger. Den enkleste måten å komme seg dit er å gå til fots fra Monacanal (cirka 10 minutter) langs en smal fjellsti.
Enchedo heter et vindistrikt som dyrker vindruer i vulkansk aske. Her er det også lavadaler og svømmebassenger langs kysten.
Mat
Mojo, mange forskjellige sauser som det meste kan dypper i. Papas arrugadas, små poteter som dampkokes i saltvann. Spises med skallet på og dyppes i mojo. Potaje de berros, karsesuppe. Rancho Canario, en slags buljong med tykke nudler og biter av potet og kjøtt. Canejo en salmorejo, marinert kanin, blodpudding og avocado. Sancocho canario, salt fisk med mojo.
