![]() |
![]() |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
BanjulGambias hovedstad er en av de minste hovedstedene i verden. Så har den heller ikke mye plass å vokse på, der den ligger på en flat øy mellom Gambiaelvens brede munning, Atlanterhavet og småelven Oyster Creek.
De fleste turistene reiser bare gjennom Banjul på vei sørover mot strendene og turiststedene. Men det er vel verdt å stoppe og se de hvite, britiske kolonialbyggene, de brede avenyene under skyggefulle trær, Barra Ferry - som druknes av mennesker, dyr og kjerrer der den trafikkerer Gambiaelvens utløp - og ikke minst Gambias nasjonalmuseum, som dokumenterer kolonitiden, slavehandelen og tiden som selvstendig stat.
Det daglige markedet Albert Market er også spennende og gir et lite innblikk i afrikansk kultur. Handelsmenn og -kvinner fra hele Afrika samles i en myriade av dufter og farger med det bredest tenkelige vareutvalget og en god del afrikansk håndverk, som fargerik batikk, tremasker, skulpturer og smykker.
Bare noen kilometer mot sør ligger Serrekunda, Gambias største by, og her øker lydvolumet enda noen hakk. Gambias største by har et pulserende afrikansk storbyliv med butikker, restauranter og et lokalt uteliv. Enda noen kilometer lenger sør ligger de fire "Kombos", turiststedene i Gambia, hvor et avslappet internasjonalt strandliv venter med svømmebassenger, strandkafeer, buffeer og selvsagt lange, myke, hvite sandstrender. Avstandene er såpass korte at du kan besøke markedet i Banjul om formiddagen og ta deg en dukkert i atlanterhavsbølgene om ettermiddagen. Banjul, Gambia
» Kilder HistorieDen største folkegruppen, mandinkafolket, vandret inn i nåtidens Gambia på 1300-tallet. De førte med seg islam og tok over handelen på Gambiaelven. I 1455 ankom portugiserne, og ikke lenge etterpå kom det briter, franskmenn og nederlendere, som deretter lå i stadig strid med hverandre om kontrollen over Gambia og andre deler av Vest-Afrika. I begynnelsen var europeerne mest interessert i handelsvarer som gull og elfenben, men slavehandelen kom raskt i gang. Banjul ble grunnlagt av britene på et militærstrategisk punkt for å forsvare britiske interesser mot rivaliserende kolonisatorer. Men Banjul, eller Bathurst som den het under britisk styre, ble etter hvert et viktig handelssentrum og begynte å vokse. I 1889 ble britiske og franske forhandlere i Paris enige om grensene til dagens Gambia og Bathurst ble til hovedstaden i den britiske kronkolonien. Gambia ble selvstendig i 1965 og Bathurst byttet navn til Banjul i 1973. Reise rundtDe viktigste transportmidlene er buss, taxi eller ferge. Buss: De overfylte statlige bussene trafikkerer ruten fra Banjul til Basse - lengst inn i landet - via flere mindre byer på sørsiden av Gambiaelven, flere ganger daglig. Bussene går fra Chermo Adama Bah Street i Banjul. Det går ellers minibusser mellom Banjul og Serrekunda og andre steder langs kysten. Drosje: Privat taxi - som du ikke deler med fremmede - koster rundt 30 dalasi for turer inne i Banjul. Avtal prisen på forhånd. Videre finnes det grønne turistdrosjer som kjører deg praktisk talt hvor som helst. Drosje mellom Banjul og kyststedene koster omkring 200 dalasi. Ferge: Det er to ferjer på som krysser elven mellom Banjul og Barra. Disse går fra havnen ved Liberation Street, teoretisk sett hver halvtime, men ikke alltid i praksis. SeverdigheterGambia Tourism Authority holder hus i Kololi, tlf 446 24 91. Det er også mange offisielle turistguider rundt omkring på turiststedene. Nasjonalmuseet (July 22 Drive). Gir et interessant innblikk i Gambias historie, kultur og kolonialismen. Det er gode beskrivelser til både fotografiene og gjenstandene. Åpent man-tor 8:30-16:00, fre-lør 8:30-13:00. Gambialeven. En god måte å oppleve Gambiaflodens mangrover og Gambias berømte fugleliv er å leie en "pirogue", som er en liten trebåt. Det går også an å bli med på lengre, organiserte utflukter. Serrekunda. Gambias største by, som syder av liv. Besøk markedet på hjørnet av Mosque Road, hvor hver eneste kvadratcentimeter er dekket av selgere, kjøpere, kjerrer og forbipasserende, eller gå tur blant alle restaurantene, barene og butikkene langs Kairaba Avenue. Her er utelivet mye mer utviklet enn i Banjul. Abuko nasjonalpark. Med sine 250 fuglearter er denne parken en av de beste for fugletitting i Vest-Afrika. Man ser også forskjellige typer øgler og pattedyr. Parken begynner rett sør for Banjul og er såpass liten at du kan gå gjennom den i løpet av en time. Det er mest dyreliv om morgenen eller sent på ettermiddagen. Arch 22, Independence Drive. En tietasjers kremfarget kolonial bygning som er den høyeste i Banjul. Fra den øverste offentlig tilgjengelige balkongen i bygget har du god utsikt over byen. Åpent hver dag. Mosukeba. Kjent batikkfabrikk i Serrekunda hvor du kan se hvordan fargingen foregår og kan kjøpe med deg vakre tøyer. I Mosque Road står det skilt inn til fabrikken. Katshikali Crocodile Pool. En krokodillefarm med et titalls fullvoksne krokodiller (samt en mengde små) som man kan komme svært nært innpå, dersom man ønsker. En stor lokal attraksjon som ligger inne i Bakau. Åpent hver dag. ShoppingDet er fire store markeder som selger afrikansk håndverk i Banjul, Serrekunda, Bakau og Brikama. Det er heller aldri langt til shoppingen i småbutikkene i gatene på turiststedene. Treskjæring. Masker, skulpturer og andre arbeider i tre er som oftest mørkpolerte og kan kjøpes på markeder som Craft Market i Banjul, samt i butikker og markeder på turiststedene. Batikk. Mønstrene på tøyene lages enten ved at de knytes på flere steder før de blir farget eller gjennom fargetrykk. Designen er i regelen fargerik og mønstrete. Batikk kan kjøpes overalt, og du kan be en av skredderne på markedet om raskt å sy opp et par bukser eller en skjorte i det stoffet du har kjøpt. Smykker. Ofte fargerike med malt og polert glass. Det lages også en del sølvsmykker. Afrikansk musikk. Selges både på kassetter og på cd. Videre selges et stort utvalg av musikkinstrumenter, blant annet den tradisjonelle trommen djembe. Musikk og instrumenter falbys både på markedene og gatelangs i de større byene og turiststedene. Flettede kurver. Det er ikke bare kurver som selges, men også flettede reisevesker, lampeskjermer, skåler og mye annet. SikkerhetSelv om det er uvanlig med vold rettet mot turister, kan småkriminalitet forekomme. Vær spesielt varsom på den folksomme bryggen til Barra Ferry og på markedene. Banjul slukner helt på kveldstid, og du bør unngå lengre kveldsturer her. Dette er like mye på grunn av at gatene er ufremkommelige som kriminaliteten. Du kan også regne med å bli tilbudt en rekke tjenester fra såkalte "bumsters" og "hustlers", lokale lykkejegere som vil guide deg eller "hjelpe deg" på en eller annen måte, men som alltid ender opp som en stor byrde. Det er derimot mange offisielle, utdannede guider (OTG) på turiststedene, som du trygt kan stole på. Husk også at tidevannet i Atlanterhavet kan være lunefullt og ikke alltid like barnevennlig. Hold derfor utkikk etter vimplene som signaliserer situasjonen. Tlf til politi er 17, til ambulanse 16 og til brannvernet 18. StrenderCape Point. En flott palmestrand med hvit sand og begrenset mengde turister. Ligger ved kysten mellom Banjul og Bakau. Kololi. Sandstranden ved Kololi blir finere og roligere jo lengre sør man går. Dersom du leier en sykkel, kan du sykle helt ned til Kartung ved Gambias sørgrense mot Senegal. Fajara. Sandstrendene ved Fajara ligger dramatisk til nedenfor klippene. Et av de flotteste stedene å se solnedgangen på. Kotu. Populær postkortaktig strand med en bakgrunn av strandkafeer, fruktselgere og lave hoteller. Ligger nedenfor hovedgaten i Kotu. Sanyang. En palmestrand med lys sand og et par strandbarer, som også byr på rom for privatliv. Kalles også "Paradise Beach". En av de mange sandstrendene på sørkysten. MatChicken Yassa. Svært utbredt rett i Senegal og Gambia. Kylling som er marinert med løk, lime, hvitløk og chili og serveres med kokt ris. Domodah. Gryterett av mandinkafolket med jordnøtter, tomater, palmeolje og kylling eller oksekjøtt. Denne retten serveres også med ris. Grillet barrakuda eller annen fisk. Gambierne griller gjerne maten, og ved kysten serveres gjerne dagens fangst, som kan inkludere både fisk og skalldyr. Afra. En kjøttbit etter eget valg fra "disken" i utsalget, som så legges rett på grillen. Når den er ferdigstekt, serveres den i papir sammen med sennep og/eller en saus, samt et stykke brød. Attaya. Nest etter vann er grønn te trolig den mest vanlige drikken. Det er en lang prosedyre og et sosialt ritual å brygge te. I blant tilsettes det mynte- eller vaniljesmak i teen. Mango, guava, papaya og grapefrukt. Fruktutvalget avhenger naturligvis av sesongen, men uansett årstid selges det alltid rikelig med frukt på markedene, strendene og i hotellbufeene.
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||